Kommentar

Historiske datoer kan anta større betydning pga. begivenheter i samtiden. Den russiske revolusjon gikk ikke i graven med Sovjetunionens sammenbrudd. Dens ideer og praksis er levende den dag i dag, og har fått ny betydning etter at hele det politiske etablissementet ble ideologisk.

Den iranske revolusjon i 1979 viste at revolusjoner er mulig. Iran er et teokrati, liksom Lenins var verdens første stat med proletariatets diktatur.

Vi må interessere oss for ideene som beveger historien.

Den iranske revolusjon inspirerte salafister over hele verden, også sunnier. Det var mulig å beseire Den store Satan, USA.

Det var også Osama bin Ladens mål da flyene rammet World Trade Center 9/11.

Etter 18 år er amerikanerne trette av endeløse kriger. Vietnam var en hengemyr, men det er ingenting mot Afghanistan, Irak, Syria, Libya, Jemen, Mali, Somalia, Niger – som har en fellesnevner: jihad.

Islam tenker i århundrer, Vesten bare frem til neste valg.

Bolsjevikene tenkte også stort. De ville ha verdensrevolusjon.

Torgrim Titlestad har vært redaktør og medforfatter til boken Revolusjonens barn. Politiske utopiers makt i Norge: Venstresiden mellom demokrati og diktatur 1911–2018. Den utkommer på 100-årsdagen for dannelsen av Komintern, og presenteres på et møte i Oslo Militære Samfund torsdag 7. mars kl. 19:00.

Boken viser hvilken betydning leninismen og marxismen hadde for Arbeiderpartiet. Ap tok til seg noe som ikke forsvant. Det gjaldt kravet om lojalitet, det gjaldt troen på Partiet. Fellesskapet innad og opposisjonen til det borgerlige samfunn.

Når man leser hvordan arbeiderbevegelsen ble til, ikke bare i opposisjon til, men som motstykke og alternativ til det borgerlige samfunn, går det opp for en at det var denne versjonen som vant. Det borgerlige samfunn forsvant, og det finnes bare rester igjen av det. Den samme diagnose stilles i alle vesteuropeiske land. Det er derfor de ikke klarer å forstå Ungarn og Polen. For dagens europeiske elite er ikke disse demokratier.

Det vi tapte, er de ikke i stand til å vurdere. Det er borte. Skal vi bli klar over hva som gikk tapt, må vi gå tilbake i historien.

Parallellsamfunn

Arbeiderpartiet forsøkte å bygge opp et motsamfunn til det borgerlige. Når vi leser hvor gjennomgripende dette arbeidet var, får vi assosiasjoner til dagens parallellsamfunn (mine kursiver).

Fure kaller tiltaket altså en frontdannelse mot den borgerlige staten; en alternativ samfunnsmodell. Det ble altså skapt et politisk og ideologisk parallellsamfunn innad i den norske stat. Arbeiderne fikk mer fritid i mellomkrigstiden: Åttetimersdagen ble innført (1918), mens andre hadde mye tvungen fritid fordi de var arbeidsledige. Mange av tilbudene som arbeiderbevegelsen kunne lokke med var derfor et kjærkomment tilskudd til dagligliv, alvor og strev. Det første feriehjem for arbeidere og deres familier ble reist så tidlig som i 1899 av typografene i Kristiania, men det var rundt 1920 at det skjøt fart i opprettelsen av feriehjem. For mange var dette første, og kanskje eneste, mulighet til å oppleve en riktig ferie i vakre omgivelser, borte fra en grå og krevende hverdag. Det ble et marked for en underholdningsindustri. Ukepressen ble mer og merpopulær, det ble økt interesse for film, sports- og turutstyr, grammofon og radio. Dette skjedde samtidig med radikaliseringen av arbeiderbevegelsen.

Motsetningen mellom arbeiderklassen og det borgerlige samfunn ble definert som fundamental og uforsonlig, og arbeiderklassen ble oppfattet som «kollektiv bærer av den historiske misjon å skape et nytt samfunn». Dette var i stor grad et identitetsprosjekt for å etablere klassefølelse og klasseidentitet – altså et parallellsamfunn i den norske nasjon. Muligheten for denne oppblomstringen av særorganisasjoner innen arbeiderbevegelsen kan derfor sees i sammenheng med utvidet fritid og skjerpet klassebevissthet. Det hele var et forsøk på å isolere arbeiderne fra andre klasser. Sammen skulle en felles identitet skapes med avstandtagen til De Andre.

Atskillelsens politikk

Man søkte bevisst å adskille seg fra det borgerlige samfunn.

hele motivet var «oppbyggingen av parallelle organisasjoner», som det heter i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, «hvor atskillelsen i seg selv var det sentrale, mens virksomheten kunne være likeartet». Målet, står det videre «var å skape miljøer og samværsformer som bygget på at klassene var ulike i normer, verdier og kultur».

Ofte ble behovet for egne særorganisasjoner i arbeiderbevegelsen begrunnet med behovet for å motstå indoktrinering av borgerlige verdier, slik det framkommer i Finn Moes formulering fra 1927:

Det er det som er klassebevissthet, det å vite at vår klasse har intet tilfelles med bourgeoisiet, har ikke den samme rett, den samme moral, den samme kunst; det er klassebevissthet å vise sin grenseløse forakt for alle det borgerlige samfunds kulturverdier.

Det var en kulturkamp på gang.

Det lyktes for arbeiderbevegelsen å skape et sosialt fellesskap, et betydningsfullt identitetsgrunnlag og tilhørighetsfølelse

Fra en brosjyre han fikk laget i 1921 fremkommer det at barnelagene skulle utsettes for politisk påvirkning. Det var en kamp mot «borgerlig indoktrinering»:

Borgerklassen utfolder i alle land en planmessig og intens virksomhet for å oppdra barna til trofaste forsvarere av det kapitalistiske samfunn. Slå dørene til Folkets Hus opp for barna og skap et hjem for dem der, slik at de ikke savner søndagsskolene, speiderorganisasjonene og de borgerlige institusjoner. Arbeiderbevegelsens egenindoktrinering fra barnsbein av var sentral for Arbeiderpartiet.

Dette er den samme aktive motarbeidelser av integrering som vi ser i mange miljøer med røtter i ikke-vestlige og særlig muslimske samfunn.

Utopien

Et annet moment forener:

Sosialismen hadde sin utopi. Slik realiserer muslimene sin verdensomspennende umma. De har et grenseløst fellesskap.

Dette appellerer til sosialister. De ville også verdensrevolusjonen.

Når globalismen slå inn med voldsom kraft forvandlet sosialdemokratiet den nasjonale solidaritet til en internasjonal. Her kunne man mobilisere på kjent grunnlag. Bekjempelse av fattigdom, og urett.

At en slik deling går ut over de som har bygget land, ønsker man ikke å snakke om.

Disse ideologiske føringene fra Arbeiderpartiets begynnelse har vært formende på partiet og Norges historie. Når man blir klar over dem forstår man ikke bare historien bedre, men også nåtiden.

 

Meld deg på til møtet i Oslo Militære Samfund torsdag 7. mars kl 1900

Blant foredragsholderne: Redaktør for boken Torgrim Titlestad gir det brede utsyn. Frode fanebust snakker om radikalisering etter 1945 med ML-bevegelse og islam. Documents red. vil forsøke å binde trådene sammen sett fra dagsaktuell rapportering.

Boken vil bli solgt på møtet.

meld deg på her

inngang kr 250,-

 

Mest lest