Sakset/Fra hofta

Italia var i teknisk resesjon i 4. kvartal av 2018, med en reduksjon i brutto nasjonalprodukt på 0,2 prosent, mens Tyskland var på nippet til det samme med et uendret BNP i samme periode.

Er økonomien i eurosonen for alvor i ferd med å slippe opp for damp?

Og hva vil i så fall bli gjort for å få økonomien i gang igjen?

Det er ikke så mange virkemidler igjen i verktøykassen, skriver Die Welts økonomiredaktør Holger Zschäpitz, som reiser spørsmålet: Gitt at de fleste «konvensjonelle» pengepolitiske tiltak nå er benyttet allerede, vil Den europeiske sentralbanken (ESB) nå ty til noe i retning av såkalte helikopterpenger for å unngå at eurosonen stagnerer?

Hovedkvarteret til Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt. Foto: Epizentrum / Wikimedia Commons.

I en tid hvor kontantene utgjør en liten andel av den totale pengemengden, vil man naturligvis befinne seg langt fra situasjonen beskrevet av Milton Friedman, hvor man lar det regne kontanter fra luften for å stimulere økonomien. Men prinsippet forblir det samme: Sentralbanken kan øke pengemengden i samfunnet direkte elektronisk, en injeksjon av likviditet i økonomien som er ekvivalent med å trykke og dele ut nye sedler.

Sju år er gått siden ESB-sjef Mario Draghi gjorde en slutt på den europeiske gjeldskrisen ved å si at han ville gjøre «whatever it takes» for å redde euroen, hvilket endte med rekordlave renter og et massivt oppkjøp av statsobligasjoner som også var til hjelp for økonomien.

Men nå ser luften ut til å ha gått ut av den ballongen, selv i Europas økonomiske lokomotiv Tyskland:

Midtveis i uken ble det kjent at industriproduksjonen hadde sunket med 4,2 prosent på ett år, den største reduksjonen siden finanskrisen i 2009. Dette øker også avstanden til ESBs offisielle inflasjonsmål.

Tanken på å bruke det siste verktøyet i kassen er ikke fremmed:

«Helikopterpenger er gjennomførbart og mer sannsynlig enn mange kan forestille seg», sier tidligere ESB-økonom og nåværende sjef for det tyske Instituts für Wirtschaftsforschung, Marcel Fratzscher. Han regner imidlertid med at konseptet ikke vil bli implementert i den nærmeste fremtid, og at det bare vil skje i tilfelle en alvorlig krise.

Assosiasjonene går ubønnhørlig til 1920-tallets Tyskland eller til Zimbabwe på 1990-tallet, men man ser jo for seg at virkemidlet vil bli brukt på en mer ansvarlig måte i dagens Europa.

Virkningen blir uansett en forringelse av pengenes verdi, og en klar invitasjon til ikke å spare penger, med de moralske implikasjoner det har.

Konklusjonen mange vil trekke, er at pengene blir mindre verdt fordi Europa er mindre verdt. Ingen triks kan trylle bort den virkeligheten.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Mest lest