Sakset/Fra hofta

Stillbilde: YouTube.

Jeg diskuterer med en person fra «den gode siden». Diskusjonen dreier seg om hvorvidt islamkritikere har ødelagt for såkalte minoritetskvinner i deres kamp mot religiøst betinget vold og kontroll, og at vårt engasjement er uønsket her.

Jeg synes det er vel verdt det å gå inn på denne type argumentasjon, fordi forestillingene den representerer er så utbredt i samfunnet vårt, og fordi disse enfoldige og ubegrunnede forestillingene igjen er så lett å gjennomskue.

Alt er basert på en nokså fastlåst, snever, primitiv og stupid «offeroppfatning» om at:

a) Norge er et rasistisk samfunn,
b) kritikk av islam fremføres utelukkende for å ramme folk som har sin opprinnelse utenfra Europa og/eller er muslimer,
c) kritikk av islam fører til rasistiske overgrep mot ikke-europeere i det daglige. I Norge.

Først avklarer jeg overfor vedkommende at begrepet minoritetskvinner som vedkommende stadig bruker, nok ikke omfatter alle minoritetskvinner i Norge.

Men at dette nok dreier seg om en gruppe innenfor dette – folk som jeg velger å kalle norsk ungdom – for det dreier seg faktisk om norske barn og ungdom av begge kjønn dette – og norske kvinner med muslimsk bakgrunn. Siden temaet er religiøst betinget vold og kontroll. Og det er jo kun i denne gruppen en finner denne problematikken.

Vedkommende skjønner nå at hennes begreper om såkalte minoritetskvinner har vist seg å være nokså begrenset. Og at hun har kommet i skade for å røpe at islam har et problem i forhold til religiøs vold og kontroll, som ingen av det andre minoritetskulturene i Norge har.

Dermed er vi igang. Nå skal jeg settes på plass. Dette skal hevnes:

B.B. sier følgende: Karine Haaland – Du er ganske nedlatende overfor muslimske og sekulære kvinner med muslimsk kulturbakgrunn sin erfaring og kvinnekamp.

Jeg svarer: Nei, B.B. jeg er ikke det.

Jeg bare påpeker at det nettopp er folk fra denne gruppen som lider under religiøs vold og kontroll. Siden det alltid er islam det er snakk om når slik vold og kontroll påpekes.

Islam er en religion som ikke angår meg og som ikke plager meg. Men jeg ser at disse menneskene står alene i sin kamp mot slik vold og kontroll, fordi majoriteten av etnisk norske feminister, samt forvaltningen og rettsapparatet, av ulike årsaker ikke evner å hjelpe disse.

Bl.a. slik vi ser i forhold til omskjæring, tvangsekteskap og saker hvor norsk ungdom blir sendt til vold og tortur i koranleire i hjemlandet.

Derfor engasjerer jeg meg for å rette søkelyset mot dette, slik at disse norske ungdommene som jeg kaller dem – eller minoritetskvinnene som du velger å kalle dem – skal se at det er folk som bryr seg.

Jeg har vokst opp i dette selv. Jeg vet at det verste er at alle vet om det, og alle bare tier det ihjel – mens de samtidig skråler høyt og fornøyd om at de mener at alle barn skal være trygge og lekser opp om menneskerettigheter og feirer seg selv uten å løfte en finger. Det er ingenting som får en til å føle seg mer utstøtt og forlatt enn dette.

Hvis du kaller det å stå opp for disse, å være nedlatende – er det greit for meg.

Men i mine øyne er det faktisk den store gruppen av vestlige selvopptatte feminister som er nedlatende, og ikke sånne som meg.

Fordi de aldri våger å stå opp imot islam, men feigt gjemmer halen og sier at en må fare varsomt frem og «gå i dialog». Og fordi de kaller norsk ungdom, norske kvinner, gutter, jenter med muslimsk bakgrunn for sekkebegrepet «minoritetskvinner».

B.B., du sier videre: «Jeg snakker om feminister som nettopp går på barrikader mot den type overgrep du beskriver. Det er vel kanskje mulig at de som har skoene på, også vet hvor de trykker, og best vet hvordan de skal få gjennomslag blant folk med egen kulturbakgrunn med andre holdninger.»

Jeg svarer: Jeg går utifra at du her refererer til feminister blant kvinner med muslimsk bakgrunn.

Din forestilling er at folk som som åpent kritiserer islam, skaper problemer for disse.

Og at engasjementet fra folk «utenfor gruppen» ikke har forstand på å hjelpe disse. Siden dette foregår i en «fremmed kultur». Og at disse innen gruppen «vet best selv» – altså en klientisering, på samme måte som f.eks. en kronisk syk pasient selv vet hvordan det er å være syk, og ingen andre.

Dette er i mine øyne en svært nedlatende og «white man’s burden»-aktig holdning til mennesker fra utenfor Europa.

Argumentasjonen din er også velkjent. Den går ut på at at en som «utenforstående» etnisk norsk må holde seg unna og la «disse» få ordne opp selv. Siden dette er noe som bare angår dem.
Samt at en må fare stillferdig frem og gå i dialog for å som du sier «få gjennomslag for blant folk med egen kulturbakgrunn med andre holdninger».

I mine øyne er dette å etablere at det finnes mennesker i Norge som ikke er en del av Norge, men som «vi andre» må «holde oss unna». Og som må behandles som en gruppe kronisk syke.

Det er også å føye seg og å innordne seg, og å spille med på voldsutøverens premisser.

Ville du fremholdt en slik fremgangsmåte overfor en etnisk norsk ikke-muslimsk kvinne i et parforhold med en voldelig etnisk norsk lavt utdannet mann?

At hun skulle gå stille i dørene og prøve å nå frem til overgriperen med hans «andre holdninger»?

Nei, de ville du ikke.

Hvorfor er det da så viktig at «minoritetskvinnene» skal gjøre nettopp dette?

Hvorfor får ikke disse samme premisser som etnisk norske? Det dreier seg faktisk om norske mennesker i begge tilfeller – som er en del av det norske samfunnet.

Hvorfor skal den ene gruppen måtte håndtere vold og overgrep med varsomhet – og den andre ikke?
Skal det nå være forskjell på folk i det som en gang var likeverdssamfunnet Norge!?

B.B., du sier: «De har jo mye bedre kjennskap til konsekvensen enn de som skyver minoritetskvinner foran seg og legitimerer egne fordommer og eget hat med det.»

I din påstand hevder du igjen at «vi utenfor» ikke skal legge oss opp i «minoritetskvinnenes» sak. Og du viser til det er noen som «skyver minoritetskvinner foran seg og legitimerer egne fordommer og eget hat med det».

Dette er en uriktig påstand og en uriktig fortolkning av virkeligheten.

Den forutsetter at det finnes mennesker som skyver «minoritetskvinner» foran seg og «bruker» disse for å legitimerer såkalte fordommer og hat.

Det er en konspiratorisk påstand.

Siden jeg kjenner argumentasjonen her fra å ha vært i antirasistiske og venstreradikale miljøer, er dette en for meg velkjent fortolkning av virkeligheten.

Hvor islamkritikk og ikke-muslimers forsvar for dem som lider under islam, oppfattes som en slags fordekt kombinasjon av rasisme, fremmedhat, og hat mot religionen islam, mot muslimer og mot ikke-vestlige innvandrere generelt.

Dette er grov og ubegrunnet fortolkning av våre motiver, hvor du tillegger oss negative og destruktive hensikter etter eget forgodtbefinnende.

Videre sier du, B.B.: «Forøvrig rammes ikke bare muslimer av fordommene som Storhaug oppildner.»

Her må jeg si at det ikke finnes belegg for å påstå at Storhaugs kritikk av islam fungerer som «oppildning av fordommer», og heller ikke er det belegg for å påstå at gruppen muslimer og andre «rammes» på noen måte av noe slikt.

Det måtte i så fall være å oppleve at ens religion møter kritikk og motstand i Norge.

Men det gjør også scientologikirken, Jehovas Vitner og mormonerne uten at noe kaller dette for «fordommer» og «å rammes».

Videre sier du B.B., og dette er jo faktisk groteskt morsomt, og avspeiler din egen oppfatning av hva et avvik fra normalen består i, at: «Alle med avvikende hudfarge rammes.» ( 😀 )

At det finnes mennesker med avvikende hudfarge visste jeg ikke. Da jeg var barn fikk jeg mye oppmerksomhet fordi jeg var brun over det hele, hele året, men jeg oppfattet aldri dette som noe avvik. 😉

At du regner noen menneskers racial traits – slik som hudfarge – for et «avvik», er ganske fantastisk!

Videre sier du, B.B.: «Og det i dagliglivet, på gata.»

Å påstå at mennesker med det du oppfatter som en såkalt «avvikende hudfarge» opplever å bli «rammet» «på gata» av fordommer som bl.a. Hege Storhaug skal ha spredd, er en påstand du ikke har belegg for å komme med.

Du påstår faktisk også at det finnes utbredt rasisme i Norge. Det gjør det ikke.

Og enkelttilfeller av rasisme og diskriminering kan ikke Hege Storhaug eller noen annen islamkritiker gjøres ansvarlig for. Dette må gjerningspersonen selv ta ansvar for. Individet har selv ansvar for sine gjerninger. Ikke flokken.

Så spør du, B.B. : «Ser du forresten forskjell på en katolikk / en muslim / en sekulær?»

Her må jeg si at dessverre, ja. Jeg ser forskjell på en religiøs muslim og alle andre på grunn av det segregerende plagget hijab. Som nettopp har til hensikt å stadfeste og gjøre meg oppmerksom på at det er forskjell på folk.

Til slutt fremsetter du følgende påstand: «Storhaugs virksomhet gjør kampen vanskeligere fordi disse feministene må sloss på to fronter.»

Påstanden begrunnes i at Storhaug angivelig skaper hat mot muslimer og mot folk som kommer utenfra Europa, og slik gjør det vanskelig for feminister fra slike grupper å bekjempe både vold og kontroll i sitt eget miljø i tillegg til «fordommer» fra folk utenfor miljøet.

Påstandene du kommer med i kommentaren din representerer et sammensurium av antagelser, av like fastlåste oppfatninger av islamkritikere og av muslimer, samt av hva en «normal» hudfarge er, og av at det eksisterer en utbredt og strukturell rasisme i Norge, og at kritikk av islam automatisk fører til hat og vold mot alle med opprinnelse utenfra Europa.

Alt er basert på den ovennevnte «offeroppfatningen».

Jeg er så lei av tullprat.

Og jeg skal faen ikke la venstresiden og de såkalte antirasistene få lov å etablere sitt stupide Forskjells-Norge blant oss.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!

Mest lest